kpk - til forsiden
               
Kristelig Pressekontor postboks 101 tlf 69 88 43 90 faks 69 88 43 94 e-post kpk@kpk.no
 
 
 

 

KPK leverer tekst og bilder til aviser og andre medier, som abonnerer på stoffet. Andre som besøker siden, kan lese nyhetsstoffet 24 timer etter at det er sendt ut til abonnentene.
Tekst på bokmål og nynorsk.

– Norge bør stille høyere klimakrav i FN

Ruud, Ingunn Marie
Publisert 19.06.2020
Kirkens Nødhjelp mener Norge må løfte sammenhengen mellom klima og konflikt inn i FNs Sikkerhetsråd og stille strengere krav til samlet håndtering av disse utfordringene.

Omtrent samtidig som det er blitt klart at Norge får en plass i FNs sikkerhetsråd i to år lanserer Kirkens Nødhjelp en rapport om sammenhengen mellom klima og konflikt.

– Klimaendringene er i økende grad et sikkerhetsspørsmål og det må få betydning for Sikkerhetsrådets arbeid. Her kan Norge spille en rolle, men da må innsatsen styrkes betraktelig, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten.

Han mener Norge bør høyne sine ambisjoner i FN og stille strengere krav.

– Norge bør være mer krevende noen år og følge mye tettere på de styrende organer og komme med klare instrukser.

Rapporten «Winning the Peace», som ble lansert fredag 19. juni, er basert på feltarbeid gjort i Mali og Somalia, to land som lenge har vært herjet av krig og konflikt og som nå ifølge KN opplever å stedvis bli så hardt rammet av klimaendringene, at livsgrunnlaget til deler av befolkningen blir truet.

LAST NED SAKEN I TEKSTFORMAT HER

– Klimautfordringene skjer nå

Rapporten er et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, Folkekirkens Nødhjælp i Danmark og ACT Alliance.

– Våre hovedfunn viser at i Somalia og Mali, som i andre land, representerer klimaforandringer og [voldelige] konflikter i økende grad utfordringer som er koblet sammen, sier rapportens hovedforfatter Hannah Grene.

Hun påpeker at man i Vesten har en tendens til å omtale klimaforandringer som en trussel om noe som kan skje i fremtiden.

– Dessverre er det smertelig klart fra våre respondenter at katastrofen for dem skjer nå.

Rapporten anbefaler blant annet at regjeringer og givere umiddelbart prioriterer klimatilpasningsprosjekter og at lokale myndigheter og lokale organisasjoner er med på utarbeidelsen av slike prosjekter.

Vil fremme klima i sikkerhetsrådet

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H), deltok på lanseringen på Sentralen i Oslo, hvor han blant annet diskuterte hvordan Norge skal bidra til å sikre fred og stabilitet gjennom klimatiltak i bistanden med stortingsrepresentant Jette Christensen (AP).

– Dette er en veldig bra rapport som understreker det vi har sett de siste årene, at klimatilpasning er et område der vi må satse mer, sier Frølich Holte til Kristelig Pressekontor.

Han påpeker at de faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd (USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike, journ. anm.) er skeptiske til å diskutere klimautfordringer der, og tror det blir en krevende oppgave å løfte disse problemstillingene i rådet.

– Vi må ta innover oss at det er en klar kobling mellom klima og sikkerhetspolitikk og for å få gjennomslag må vi være smarte. Vi vil se på strukturelle grep og prøve å få inn klima i resolusjoner og mandater som vedtas i Sikkerhetsrådet og få det med i analysene i forkant av rådets beslutninger.

– Norge bør stille høyere klimakrav i FNDEBATT: (f.v.) Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Jette Christensen, og statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H), deltok på lanseringen av Kirkens Nødhjelps rapport om klima og konflikt. Debatten og lanseringen ble ledet av Stig Arild Pettersen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Også Jette Christensen mener Norge må løfte disse problemstillingene.

– Noe av det viktigste Norge kan bidra med i Sikkerhetsrådet er å slå fast at klimakrisen er en sikkerhetskrise og gi det den tyngden som det trenger for å bli tatt på alvor, sier hun.

– Må tilpasse bistand

Høybråten påpeker at Norge har forpliktelser i Paris-avtalen til å støtte fattige land å tilpasse seg.

– Dessverre ser vi at Norge ikke lever opp til dette. Kun ti prosent av norsk klimabistand går til tilpasningsprosjekter, mens Paris-avtalen sier at det skal ligge på oppimot 50 prosent. Det trengs derfor en kraftig oppskalering fra regjeringen sin side før vi innfrir vår rettferdige andel, sier KN-generalen.

Han får støtte av Christensen som mener Norge må prioritere egne bistandspenger til klimatiltak for slik å forsterke argumentene inn i Sikkerhetsrådet.

– Vi trenger en helhetlig gjennomgang av hvordan norsk bistand fungerer og må tenke nytt om hvordan vi innretter bistanden vår, sier hun under debatten og hevder at bistandsprosjekter til klimatiltak, som fornybar energi, er blitt redusert under nåværende regjering.

Frølich Holte er ikke enig i påstandene om at dagens regjering har prioritert ned klima i utenriks- og bistandspolitikken.

– Vi har brukt andre kanaler, som for eksempel Norfund, som har en forpliktelse å investere 50 prosent av sine investeringer i fornybar energi. Utviklingsministeren har også varslet at han vil gjøre en gjennomgang for å sjekke at bistanden er Paris-avtalekompatibel, sier han.

Oljenasjon i spagat

Forskningssjef ved NUPI, Ole Jacob Sending, mener Norge som en stor oljeproduserende nasjon står i en utenrikspolitisk skvis når de skal ta opp klimaproblematikk internasjonalt.

– Vi står i en spagat. Hvis vi skal håndtere den fremover må vi komme opp med nye kraftfulle klimatiltak, sier han.

– Norge bør stille høyere klimakrav i FNSPAGAT: Både Dagfinn Høybråten (t.v.) og forskningssjef ved NUPI, Ole Jacob Sending, mener Norge som oljenasjon står i en spagat når de skal fremme klimatiltak internasjonalt. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Frølich Holte mener på sin side at inntrykket av Norge internasjonalt er at vi er i front i bekjempelse av klimaendringer.

– Det er godt kjent at Norge har olje- og gassproduksjon, men samtidig har vi en veldig offensiv klimapolitikk. Utslippene i Norge går ned, vi har et kjempestort internasjonalt engasjement for å kutte utslipp og bidrar konstruktivt til klimaforhandlingene.

Høybråten mener spagaten er der, og at den bør bli mindre, men påpeker at den ikke har hindret Norge å bli valgt til Sikkerhetsrådet.

– På en eller annen måte har man stått oppreist selv om man har stått i spagat. Politikere bør forplikte seg på at Norge bruker mindre penger på å stimulere det vi vil ha mindre av og mer penger på å investere i det vi skal ha mer av. Verden kommer til å følge enda nøyere med på hva som skjer i norsk olje- og gasspolitikk og hvordan sammenhengen mellom liv og lære er. Det må man ha gode svar på, sier Høybråten. KPK

 

Relaterte artikler



Powered by Cornerstone